Når AI ikke frigjør tid: Hva ny forskning betyr for arbeidsmiljø og ledelse

For ikke lenge siden, da jeg sammen med sønnen min så på mulige universiteter han kunne tenke seg å studere ved, kom vi over en artikkel i Haas News basert på forskning fra UC Berkeley Haas School of Business. Studien, også presentert i Harvard Business Review tok opp et spørsmål som er svært aktuelt i dagens arbeidsliv: Frigjør kunstig intelligens egentlig tid for arbeidstakere?

Som CAO i sertifiseringsorganet Scandinavian Certification AS arbeider jeg daglig tett på virksomheter som implementerer ledelsessystemer, og problemstillingen traff derfor et tema som stadig blir mer aktuelt i møte mellom teknologi, ledelse og arbeidsmiljø.

Kunstig intelligens har i flere år blitt presentert som en teknologi som skal frigjøre arbeidstakeres tid, redusere rutineoppgaver og øke produktiviteten. Studien fra UC Berkeley Haas School of Business utfordrer imidlertid denne fortellingen. Forskningen, viser at AI i mange tilfeller ikke reduserer arbeidsbelastningen – den kan tvert imot øke den.

Dette reiser viktige spørsmål for virksomheter som implementerer AI, spesielt i lys av kravene til ansvarlig arbeidsmiljø og ledelse som fremheves i standarder som ISO 45001 og ISO 42001.

AI og paradokset om økt arbeidsbelastning

Studien viser at når AI introduseres i arbeidsprosesser, fører det ofte til nye oppgaver snarere enn færre. Arbeidstakere må blant annet:

• overvåke og kontrollere AI-systemer
• korrigere feil eller bias i AI-resultater
• dokumentere og kvalitetssikre output
• håndtere økt tempo i beslutningsprosesser

I praksis betyr dette at teknologien ikke nødvendigvis reduserer arbeid, men endrer arbeidet – og kan intensivere det.

Dette fenomenet beskrives ofte som arbeidsintensivering gjennom teknologi, der produktivitetsgevinster brukes til å øke produksjonstakt og krav til tempo fremfor å redusere belastning.

Konsekvenser for arbeidsmiljø

Her blir standarden ISO 45001 særlig relevant. ISO 45001 er verdens mest brukte standard for ledelsessystemer for arbeidsmiljø og sikkerhet. Den krever blant annet at organisasjoner:

• identifiserer nye risikoer i arbeidsprosesser
• vurderer både fysiske og psykososiale belastninger
• involverer ansatte i risikovurderinger
• arbeider systematisk med kontinuerlig forbedring av arbeidsmiljøet

Innføring av AI kan introdusere flere nye typer risiko:

Kognitiv belastning
Ansatte må ofte håndtere komplekse AI-systemer samtidig som de fortsatt har ansvar for resultatene.

Ansvarsuklarhet
Når beslutninger delvis tas av algoritmer, kan det bli uklart hvem som faktisk har det operative ansvaret.

Kontrollarbeid
Arbeidstakere må fungere som kontrollmekanisme for AI-systemer, noe som kan være mentalt krevende og tidkrevende.

Dette innebærer at AI-implementering i praksis bør behandles som en endring i arbeidsmiljøet, ikke bare som en teknologisk oppgradering.

Ansvarlig ledelse av AI

Standarden ISO 42001 er den første internasjonale standarden for ledelsessystemer for kunstig intelligens (AI Management System – AIMS). Den gir organisasjoner et rammeverk for å utvikle, bruke og kontrollere AI på en ansvarlig og strukturert måte.

Blant sentrale prinsipper i standarden er:

• ledelse og ansvarlighet for AI-systemer
• risikovurdering knyttet til bruk av AI
• transparens og sporbarhet
• vurdering av påvirkning på mennesker og samfunn

Når funnene fra Berkeley-studien sees i lys av disse prinsippene, blir et viktig poeng tydelig: AI må ledes som en del av organisasjonens system – ikke bare som teknologi.

Dette innebærer blant annet:

• kartlegging av hvordan AI påvirker arbeidshverdagen
• måling av faktisk tidsbruk etter implementering
• vurdering av psykososiale effekter
• etablering av klare roller mellom mennesker og AI

Fra teknologiløfte til organisasjonsansvar

Mange organisasjoner implementerer AI med en forventning om effektivisering og tidsbesparelse. Forskningen fra Berkeley viser at slike forventninger ofte er forenklede.

Den reelle effekten av AI avhenger i stor grad av hvordan organisasjonen designer arbeidsprosesser rundt teknologien.

Ved å kombinere prinsippene i ISO 45001 og ISO 42001 kan virksomheter utvikle en mer helhetlig tilnærming til AI-implementering:

1. Behandle AI som en potensiell arbeidsmiljørisiko
2. Involver ansatte i utforming av AI-støttede arbeidsprosesser
3. Mål effekten på arbeidsbelastning – ikke bare produktivitet
4. Etabler tydelig menneskelig ansvar for AI-beslutninger

Konklusjon

AI har potensial til å forbedre arbeidslivet, men forskning viser at teknologien ikke automatisk frigjør tid. Uten bevisst organisasjonsdesign kan AI i stedet føre til økt arbeidsbelastning og nye typer organisatoriske risikoer.

For virksomheter betyr dette at AI-implementering må sees i sammenheng med etablerte rammeverk for arbeidsmiljø og ansvarlig teknologiledelse. Standarder som ISO 45001 og ISO 42001 gir et viktig fundament for å sikre at AI faktisk bidrar til bærekraftige, trygge og produktive arbeidsplasser.

Siv Dionisi -Scandinavian Certification AS.